når jeg sitter på do teller jeg føflekkene på høyre lår (venstre hvis du ser på meg utenfra). per dags dato har jeg flere, ganske mange egentlig, kan faktisk se at det har kommet nye. fra der jeg sitter kan jeg kan telle to mørkebrune, en cappuccino-farget (en betegnelse den gamle homøopaten min lærte meg da jeg skulle prøve å forklare hvordan en føflekk på magen min, som ser ut som kaffe utvannet med melk, så ut) og flere små, egentlig ikke synlige hvis ikke en titter veldig godt etter.

vi leser paal brekke
om en morder
som havner
i en eksistensiell krise
og blir sittende i tåke
livsmål som
fordufter
går i oppløsning
forsvinner
hvem kan vise meg veien?

midt på dagen
før vi egentlig er ferdige
drar jeg fra skolen
fordi jeg ikke orker å være der
lenger
på veien hjem
lager skoene mine lyder mot
det skiftende underlaget
isen
asfalten
grusen

misliker sterkt setningen 'han der fine'

jeg
  gremmes 
     gremmes
        gremmes 
           gremmes 
              gremmes 

spiser og ser på sopranos

(speltlompe med mandelsmør og banan)

ekstraordinær spennende interessant fascinerende fullkommen unik eksepsjonell sjelden spesiell særegen annerledes eiendommelig merkverdig egen egenartet uvanlig  

hva hadde språket vært
uten
synonymer?

vått hår

mamma kjefter på meg, sier at jeg ikke klarer å passe på noenting, at rommet mitt er falleferdig, at hun ikke orker se på meg falle. kaktusen min er død. 

labil, vaklende, ustø, ustabil. Motsatt: stabil.

føler meg flink når jeg, iført svart trenchcoat hvite reeboks rødt skotskrutet skjerf, henter pakker på posten innslått i gråpapir som rasler når jeg holder pakkene i armene på vei til kiwi for å kjøpe meg gulrøtter agurk selleri epler spinat havremelk sitron appelsin til den grønne juicen jeg skal lage.

føler meg mindre flink når jeg kommer hjem, knyter opp skoene, henger fra meg jakka, snurrer av meg skjerfet, pakker opp gulrøtter agurk selleri epler spinat havremelk sitron appelsin, tester ut den nye kameraladeren jeg bestilte via amazon for 2 uker siden og finner ut at den ikke fungerer til det kameraet jeg har.

faen, jeg er så mislykket

jeg har en ting for

blogg.no-blogger
svenske-blogger
dårlige dikt-blogger
fashion-blogger
rosa-blogger
emo-blogger
tumblr-blogger
gutter med stil-blogger
sukkersøte-blogger
vintage-blogger

for da kan jeg le
tenke 'heldigvis er jeg ikke sånn'
og
for et øyeblikk
late som
at jeg liker meg selv

google: kate moss window

vi henger ut av vinduet
akkurat
som kate moss henger
på det ene bildet
(google: kate moss window)
visse ville kalt det
et partytriks

hodene våre dunker
av blod
som strømmer
ned til tinningene
sprenger ut blodårene
plopper ut øynene

håret ditt
løper løpskt i vinden
men du slipper
å ha det i veien
for øynene lenger
du ler
høres latteren din annerledes ut
opp-ned?

vinduskarmen
deler kroppene våre
i to
vi har hodene
svevende
i lufta
på utsiden
men beina våre står
plantet
på tregulvet
på innsiden

vi henger ut av vinduet
akkurat som kate moss
på det ene bildet
(google: kate moss window)
andre ville kalt det
å leke med døden

for
i motsetning til kate moss
er det ingen
som holder oss fast

jeg forteller psykologen min om barndommen
eller 
det jeg kan huske
for i bunn og grunn 
kan jeg ikke huske 
noen ting 
men 
igjennom 
korte
fragment 
som faller på plass 
skjønner jeg 
PLUTSELIG 
hvorfor
jeg er 
som 
jeg 
er  

ed ruchas studio

this is john baldessaris dog

this is john baldessaris wifi password

this is john baldessaris library

valentinsgave(?)

byens(verdens) beste par

these sounds are not accidental

JELLY TOAST

sven david sandström säger

'var glad, tänk mycket'

tar oppvasken, venter på at linsene skal koke ferdig. innimellom går jeg bort til macen for å bytte sang, sjekke gmail og div, hva jeg skal ha i linsegryten min? overveier ulike alternativer/smaker, sjekker linsene i gryta, rører litt, 'ser bra ut' sier jeg fornøyd, halvveis til meg selv, halvveis til linsene. går bort til macen igjen, setter på believer-john maus. lurer på hva du gjør akkurat nå.

my luvs

                           

uferdig

jeg forteller at jeg ofte har vondt i brystet, at det innimellom er som at jeg glemmer å puste. psykologen vil at jeg skal utdype. 'nei noen ganger så må jeg liksom hive etter pusten, puste dobbelt opp' psykologstillhet 'også iser det i brystet, midt imellom puppene men litt nærmere venstre enn høyre' jeg peker mot punktet. psykologen spør når dette pleier å skje. 'for det meste skjer det når jeg har god tid, når ikke andre ting opptar meg' 'hva mener du?' 'når jeg går tur for eksempel, da synes jeg ofte at det gjør vondt. eller når jeg ligger i senga før jeg skal sovne' stillhet igjen 'tror du det er fysisk eller psykisk?'  

ruller rundt

allt glider isär

 

 

eller skal vi kanskje bare ligge i skje?

ps. vil du sitte i sengen min med pyjamas på og lese høyt for meg mens jeg skreller appelsiner og søler appelsinsaft på sengelaknene slik at de blir klissete og gule men gjør at jeg lukter godt på fingrene? (du kan godt få smake på de hvis du vil)   

frokost

nå skal jeg løpe meg vekk (på treningssenteret) 

kanskje jeg finner meg sjæl?

jeg vil være anonym, synonym, pseudonym, akronym, homonym

nesten som øreflipper

(soltørket tomat og tørket aprikos)  

jeg tror jeg romantiserer deg litt, gjør deg til noe bedre enn det du egentlig er

vektløs

hvis han myser, bøyer ryggen, snur hodet litt mot venstre, rygger tre centimeter

                                                                                                                                                                                                                                           kan han se 

henne da? 

tyngde

tyngden av låret ditt over magen min, over blæren, når du sover ubevegelig, holder meg våken, må egentlig tisse, men tørr ikke å reise meg bevege meg, tørr ikke puste. det kalles kanskje klaustrofobi(angst for innestengte/lukkede rom. gjerne små, lukkede rom, som for eksempel heiser. den som har slik fobi vil normalt sett forsøke å unngå det som fremkaller angsten). 

FRÅTSERI

tittel ukjent

du piller på føttene, sier 'se her, en vorte', bøyer kneet, huker tak i fotsålen med fingrene, løfter den opp mot ansiktet mitt, undersiden av foten blir synlig uten at du blir flau over hvor skitten den er, skjønner du ikke at det er flaut?, nå må du ta deg litt mot veggen med den andre hånden, kan ikke miste balansen, herregud det ser ut som du sitter i en umulig yogastilling. jeg later som at jeg ser den, later som at jeg bryr meg, sier 'hm så spennende', lyver om hvor interessant jeg synes vorta er, 'du får dra til apoteket og fikse vortemiddel, kjøpe sånne tuber som gjør at du kan fryse den ned tror ikke du trenger dråper lenger' puster i takt 'nei, kanskje ikke'    

2 uten navn