sven david sandström säger

'var glad, tänk mycket'
tar oppvasken, venter på at linsene skal koke ferdig. innimellom går jeg bort til macen for å bytte sang, sjekke gmail og div, hva jeg skal ha i linsegryten min? overveier ulike alternativer/smaker, sjekker linsene i gryta, rører litt, 'ser bra ut' sier jeg fornøyd, halvveis til meg selv, halvveis til linsene. går bort til macen igjen, setter på believer-john maus. lurer på hva du gjør akkurat nå.

my luvs

                           

uferdig

jeg forteller at jeg ofte har vondt i brystet, at det innimellom er som at jeg glemmer å puste. psykologen vil at jeg skal utdype. 'nei noen ganger så må jeg liksom hive etter pusten, puste dobbelt opp' psykologstillhet 'også iser det i brystet, midt imellom puppene men litt nærmere venstre enn høyre' jeg peker mot punktet. psykologen spør når dette pleier å skje. 'for det meste skjer det når jeg har god tid, når ikke andre ting opptar meg' 'hva mener du?' 'når jeg går tur for eksempel, da synes jeg ofte at det gjør vondt. eller når jeg ligger i senga før jeg skal sovne' stillhet igjen 'tror du det er fysisk eller psykisk?'  

ruller rundt

allt glider isär


eller skal vi kanskje bare ligge i skje?

ps. vil du sitte i sengen min med pyjamas på og lese høyt for meg mens jeg skreller appelsiner og søler appelsinsaft på sengelaknene slik at de blir klissete og gule men gjør at jeg lukter godt på fingrene? (du kan godt få smake på de hvis du vil)   

frokost


nå skal jeg løpe meg vekk (på treningssenteret) 





kanskje jeg finner meg sjæl?

jeg vil være anonym, synonym, pseudonym, akronym, homonym

nesten som øreflipper

(soltørket tomat og tørket aprikos)  

jeg tror jeg romantiserer deg litt, gjør deg til noe bedre enn det du egentlig er

vektløs

hvis han myser, bøyer ryggen, snur hodet litt mot venstre, rygger tre centimeter





                                                                                                                                                                                                                                           kan han se 
henne da? 

tyngde

tyngden av låret ditt over magen min, over blæren, når du sover ubevegelig, holder meg våken, må egentlig tisse, men tørr ikke å reise meg bevege meg, tørr ikke puste. det kalles kanskje klaustrofobi(angst for innestengte/lukkede rom. gjerne små, lukkede rom, som for eksempel heiser. den som har slik fobi vil normalt sett forsøke å unngå det som fremkaller angsten). 

FRÅTSERI


tittel ukjent

du piller på føttene, sier 'se her, en vorte', bøyer kneet, huker tak i fotsålen med fingrene, løfter den opp mot ansiktet mitt, undersiden av foten blir synlig uten at du blir flau over hvor skitten den er, skjønner du ikke at det er flaut?, nå må du ta deg litt mot veggen med den andre hånden, kan ikke miste balansen, herregud det ser ut som du sitter i en umulig yogastilling. jeg later som at jeg ser den, later som at jeg bryr meg, sier 'hm så spennende', lyver om hvor interessant jeg synes vorta er, 'du får dra til apoteket og fikse vortemiddel, kjøpe sånne tuber som gjør at du kan fryse den ned tror ikke du trenger dråper lenger' puster i takt 'nei, kanskje ikke'    

2 uten navn